Anne Karin Elstad

(1938–2012)

var en av Norges mest leste og folkekjære forfattere. Hun debuterte i 1976 og skrev romaner, novellesamlinger, barne- og ungdomsbøker, samt historiske romanserier som fikk enorm popularitet (Folket på Innhaug; Julie). Hennes bøker kjennetegnes av sterke kvinneskikkelser, historisk forankring med fokus på familie, slekt og tilhørighet, og psykologisk innsikt. Bøkene er gjerne lagt til bygdemiljøet.

Kurz auf Deutsch: eine extrem populäre Autorin in Norwegen in der zweiten Hälfte des 20. Jh., bekannt für starke Frauenfiguren in ihren historischen Romanserien und in den Romanen zum Thema Emanzipation (frigjøring) und gesellschaftliche Zwänge. Direkte, deutliche Sprache, weder sprachlich noch inhaltlich kompliziert, aber mit historischen und ländlich geprägten Referenzen und etwas Dialekt in Dialogen.

Elstads mest kjente bøker:

Historiske romaner, serien om Folket på Innhaug (1976-1980):

Handlingen i den fire bind sterke slektshistoriske serien om Innhaugfolket er lagt til 1800-tallet. Bygdenorge strir med uår, matmangel og ringvirkninger av napoleonskrigene. Her beskrives i detalj natur, bygdemiljø, gårdsarbeid, redskaper og skikker.

I Folket på Innhaug (1976) står mor og datter i sentrum. Hver på sin måte trosser de folkemeningen. Det er først og fremst kjærlighet som får kvinnene til å bryte ut. Oline bærer ugift frem et barn og taper sosial anseelse, men beholder likevel verdigheten.

I Margret (1977) følges “lausungens” oppvekst. Margret lider til dels samme skjebne som moren, idet hun får barn med en annen enn sin ektemake.

I Nytt rotfeste (1979) står Margrets problematiske ekteskap og forholdet til den “uekte” sønnen i fokus.

Veiene møtes (1980) er siste bok i serien, og har handlingen lagt til 1870-årene. Margret forsøker å vinne sin voksne, forviste sønn tilbake. Veien til erkjennelse er tung, sammenbruddet hennes har mye til felles med mer moderne kvinneskikkelser.

Historiske romaner, serien om Julie (1993-2000)

Handlingen foregår i tidsrommet fra første til annen verdenskrig. I bøkene Julie (1993), Som dine dager er (1995), Lenker (1998) og Fri (2000) følger vi Julie fra begynnelsen av 1900-tallet og utover. Som før tematiserer Elstad kvinneliv i lys av tidens sentrale samfunnsspørsmål.

Odel (2003) er en roman om mennesker med sterke bånd til hjemstedet og gården. Med Hjem (2006) skriver Elstad for første gang åpent selvbiografisk, samtidig som romanen er en familiekrønike.

Frigjøringsromaner

Frigjøringsromanene Senere, Lena (1982) og Sitt eget liv (1983) ble også svært populære. Leseren får et tidsriktig bilde av den moderne kvinnekampens ulike faser. Lena følges gjennom ungpikeår fra 1950- til 1970-årene, da hun bryter opp fra et tradisjonelt ekteskap. Fortellingen er nøktern og hverdagsrealistisk, og Elstad nådde en stor leserkrets med sitt budskap.

Andre romaner

I samtidsromanen For dagene er onde (1985) er Elstad langt mindre forsonende. Også skrivemåten veksler mer. En kvinnes sammenbrudd og galskap kommer som resultat av folks sykelige fordommer og misunnelse. I det trange bygdemiljøet får ondskap, hevngjerrighet og dømmesyke fritt spill. Denne boken hører ikke til lesernes favoritter, kanskje på grunn av den skarpe tonen. Fra et litterært synspunkt kan den imidlertid vurderes som Elstads beste. Den ble filmatisert 1991.

(kilde: Store norske leksikon)

Om språket i Anne Karin Elstads bøker:

  • språket er som regel klart og fortellende, ikke eksperimentelt
  • hun skriver realistisk og kronologisk
  • dialogene er naturlige og jordnære
  • mange bøker har en tydelig handling som er lett å følge
  • men
  • i historiske serier som Folket på Innhaug brukes ord og uttrykk fra 1800-tallet og bygdemiljø
  • dialektpreg og nynorsk-elementer: selv om hun skriver på bokmål, kan det forekomme dialektord og eldre uttrykk
  • kulturelle referanser: norske tradisjoner, gårdsdrift, slektsforhold og historiske hendelser kan være ukjente.

(kilde: AI)

Handlekurv