Bjørg Vik
(norsk forfatter, 1935-2018)
leicht zugängliche, unkomplizierte Sprache, tiefgehende Themen; Thema Frauen-Schicksale; Elsi-Lund-Trilogie: Aufwachsen im Oslo der Kriegs-/und Nachkriegsjahre
Bjørg Viks forfatterskap strekker seg fra 1960-tallet og flere tiår framover. Hun skrev først og fremst noveller og romaner om vanlige menneskers liv, ofte med særlig fokus på kvinners hverdag, følelser og indre konflikter. Bjørg Vik regnes som en av de viktigste norske novellistene i etterkrigstiden. Hun bidro til å fornye novellesjangeren og sette kvinners erfaringer tydelig på det litterære kartet i Norge.
Bjørg Vik vokste opp i Oslo, tok examen artium ved Hegdehaugen skole i 1954 og gikk på Journalistakademiet i Oslo 1955–1956. Hun var journalist i Porsgrunns Dagblad fra 1956 til 1960 og bodde i Porsgrunn store deler av sitt liv.
tematikk i Bjørg Viks bøker:
- Kvinners hverdag og livsvilkår
- Ekteskap, familie og kjønnsroller
- Ensomhet og fremmedgjøring
- Indre konflikter og uutalte følelser
- Samfunnets forventninger til individet
Vik debuterte i 1963 med novellesamlingen Søndag ettermiddag. Triviell hverdag, brustne illusjoner, problematisk kjærlighet – gapet mellom drøm og virkelighet skulle bli typiske Bjørg Vik-temaer, og novellen ble hennes styrke.
Kvinnebevegelsens forfatter
I Nødrop fra en myk sofa er desillusjonen og pessimismen sterkere. Hun spenner ut et 1960-årenes lerret med frustrerte hjemmehusmødre, ofte i småbyen. Drinker, «sydenreiser» og sidesprang gir en krampaktig illusjon av opplevelse. Damebladenes ideologi med fokusering på utseende og lekre interiører kan ikke dekke over tomheten; kvinnene føler seg lurt og vet ikke hvorfor. Menn stresser som eneforsørgere og har ikke et helt våkent blikk for hva som foregår hjemme.
Med Kvinneakvariet ble Vik den nye kvinnebevegelsens forfatter. Hun hørte til nyfeministene og kretsen rundt bladet Sirene. Tematikken forskyves fra det private miniuniverset til samfunnets ulikheter. Novellen Klatrerosene ble en modell for forståelse av materiell klatring og unge menneskers reaksjon på tomheten i foreldrenes ambisjoner. Kvinnene er ikke hjemmehusmødre lenger. Den dobbeltarbeidende kvinnen er kommet inn i litteraturen.
Skuespillet To akter for fem kvinner er et høydepunkt i Viks skildring av kvinner og deres frustrasjoner og tapte forventninger. Stykket ble diskusjonstema i kvinnegrupper, og mange menn ble mer oppmerksomme på kvinners situasjon. Skuespillet ble en suksess både i Norge og i flere andre land og tar opp flere kvinnesaksideer som stadig er aktuelle.
Stykket skildrer et selskap der fem gamle venniner i 30-åra møtes. I løpet av stykket kommer det frem hvordan de gamle vennene har forandret seg og at mye har blitt annerledes enn de tenkte. Stykket tar opp temaer som kvinnesak, kjønnsroller, abort, husmorrollen, frigjøring, sex i ekteskapet og å leve alene.
Lengselen etter frihet er et trekk tidlig i forfatterskapet. I Fortellinger om frihet er dette et hovedtema som gjelder både barn og voksne. Her skildres barndommen som fangenskap, og piker er mer innesperret enn gutter. Men også de voksne er fanget; det moderne samfunnet med bykonsentrasjon og fremmedgjøring er ødeleggende, og drømmen om frihet fortrenges.
Viks novellesamlinger fra årene 1979–1985 er preget av vemod, der yngre års drømmer avløses av en positiv resignasjon i En håndfull lengsel, Snart er det høst (1982) og En gjenglemt petunia (1985). Kjærlighetsobjektet er ikke lenger bare den erotiske partneren – det kan være vennskap mellom to gamle venninner, glede over en ung kollega, foreldrekjærlighet. Vemodet ligger også i endring av bybildet, der små hus og butikker må vike for kalde forretningsgårder og parkeringsplasser. Ensomhet og aldring blir sentrale motiver.
mest kjent:
Elsi Lund-trilogien (1-Små nøkler, store rom, 2-Poplene på St.Hanshaugen, 3-Elsi Lund)
Elsi Lund-trilogien: Bjørg Viks Oslo på 40- og 50-tallet
Små nøkler, store rom er den første boka i Bjørg Viks fabelaktige oppvekststrilogi fra 40- og 50-tallet på St. Hanshaugen i Oslo. Med stor dikterisk kraft gjenskaper Bjørg Vik miljøet i sin barndoms gate, og gir samtidig et bilde av en hel tidsepoke. Hovedpersonen Elsi Lund var fire år da krigen kom til Norge. Menneskene i den helt vanlige – nesten fattige og overbefolkede – leiegården ved St. Hanshaugen kommer oss merkelig nær.
Bjørg Vik mottok Bokhandlerprisen for boka da den kom ut i 1988.
Historien om Elsi Lund fortsetter i den nydelige Poplene på St. Hanshaugen, som riktignok kan stå på egne ben, men som likefullt tar opp tråden fra Små nøkler, store rom. Her følger vi Elsi gjennom de vanskelige tenårene og frem mot myndighetsalder, med alt det innebærer av stadig videre utfoldelsesrom, også erotisk. «Mens Elsi gruer til konfirmasjonen fordi hun ikke har bryster, gruer bror Yngve fordi ha ikke tror på Gud.» Samtidig, som i serien forøvrig, lurer i bakgrunnen en forsterket opplevelse av de nådeløse klasseskillenes betydning.
«Hun er snart nitten, har tatt artium, vet hvordan en mann ser ut naken og hvordan det er å ligge med han.» Den siste boka i Elsi Lund-trilogien heter enkelt nok Elsi Lund. Vi følger henne et par år midtveis i 50-tallet – gjennom russetid, husmorskole, forlovelse, gjennom brudd, oppbrudd og sammenbrudd, frem til Jorurnalistakademiet og nøkkelen til eget rom og liv.
«Få kan skrive så tilsynelatende enkelt, med hverdagslige setninger og refleksjoner – men med så store dybder, som Bjørg Vik […] I en sum må trilogien om Elsi Lund rangeres som en av de fremste i norsk efterkrigsdiktning», mente Aftenpostens anmelder da trilogien var fullført i 1994.
(kilder: Store norske leksikon, Boktips.no)