Henrik H. Langeland

sprachlich eher anspruchsvoll

Henrik H. Langeland (født 1972 i Oslo) skriver romaner om ambisjon, makt og prestasjon, ofte lagt til Oslo-miljøer og nyere norsk samtid, med fokus på klasse, familie og samfunn.

De mest kjente bøkene:

Wonderboy (2003): Gjennombruddsromanen og den mest berømte

• En satirisk og energisk samtidsroman om unge, ambisiøse akademikere i Oslo.
• Handler om karrierejakt, selvfremstilling, prestisje og tomhet.
• Ble svært mye lest og diskutert, og gjorde Langeland kjent for et bredt publikum.
• Ofte brukt som tidsbilde av tidlig 2000-talls Oslo-kultur.
• Del 2 og 3 av serien: ‘Fyrsten’ og ‘Showtime!’

Francis Meyers lidenskap (2007, også svært sentral)

• En mer intellektuell roman lagt til akademiske og kulturelle miljøer.
• Tematiserer kunst, kjærlighet, ambisjon og besettelse.
• Mer alvorlig og reflekterende enn Wonderboy, men fortsatt karakterdrevet.
• Mange regner den som en av hans litterært sterkeste romaner.

Romanserien ‘Verdensmestrene’ (2010–2021)

Dette er et stort romanprosjekt i tre bind, ofte omtalt som Langelands hovedverk og der han gir et portrett av Oslo over to tiår.

1. Verdensmestrene (2010)
2. Hauk og due (2012)
3. Paradis (2021)

Dette er en serie som:

-skildrer fire familier i Oslo fra 1980-tallet og fremover.

-handler om klasse, makt, penger, idealisme, politikk og familiedynamikk.

-ofte sammenlignet med store europeiske samtidsromaner.

-ambisiøst, detaljrikt og samfunnsorientert – mindre satirisk enn Wonderboy, mer episk.

Makten og æren (2022, senere roman)

• En selvstendig roman om politisk makt, offentlighet og personlige kostnader.
• Viser en mer moden og konsentrert Langeland.
• Mindre om ungdom og miljøsatire, mer om ansvar, ettermæle og moralske valg.

(Sammendrag med hjelp av KI)

Her følger et utdrag fra et interview med H.Langeland på boktips.no:

Portrett av en by gjennom to tiår

Henrik H. Langeland har et eget tempo, en nerve og et driv i sine fortellinger som har gitt ham en høy stjerne blant mange lesere. Bøkene hans tar oss dessuten ofte med under overflaten til fascinerende miljøer vi ellers ikke ville hatt tilgang til.

I Wonderboy-trilogien ble vi med bak fasaden i finansverdenens jetset-liv. Og Verdensmestrene-serien bringer Oslo slik byen var på 80- og 90-tallet til live igjen gjennom treffende tidskoloritt og presise miljøskildringer når fem ungdommers ulike liv på øst- og vestkanten flettes sammen.

– Dette begynte egentlig med en idé jeg fikk allerede i 2000 – om det gikk an å lage en større romansyklus rundt forskjellige miljøer i Oslo, forteller Henrik H. Langeland fra scenen om hele Verdensmestrene-serien.

Han ville ta utgangspunkt i Oslo, ikke bare som et litterært bakteppe, men som en reell litterær karakter eller skikkelsen (…)

– Samtidig ville jeg forsøke å si noe om ikke bare Oslo, men også Norge, gjennom de to tiårene 80- og 90-tallet, som var årene som også formet meg selv mest, sier forfatteren.

Førsteboka Verdensmestrene (2010) etablerer scenen, og de neste bøkene beskriver mer inngående de fire Oslo-miljøene han har valgt ut. De kan leses som frittstående romaner eller som del av en serie, og har handling fra praktvillaene på Gulleråsen nær Holmenkollåsen i Oslo vest, fra Husebygrenda med sin raddiskultur, fra arbeiderklasseblokkene på Oppsal og fra innvandrermiljøet på Haugerud og Grønland. Nye Paradis hvor vi møter Amar foregår for det meste i sistnevnte.

– Alle disse miljøene er i radikal endring gjennom 80- og 90-tallet, forteller Langeland, og utdyper:

– Borgerskapet mister sin makt, 68’erne får en helt annen posisjon. Barna av dem som innvandret på 70-tallet får det helt annerledes enn sine foreldre. Og ikke minst: industriarbeiderne forsvinner fra Oslo. Det er disse bevegelsene her jeg har tatt mål av meg å fange i en romansyklus.

I Verdensmestrene-serien blir vi kjent med fire familier, alle har en slags hovedperson. Lars fra Gulleråsen, Simone fra Husebygrenda, Remi fra Oppsal og Amar fra Haugerud. I tillegg møter vi Hauk, eller Henrik August Eriksen, i alle bøkene.

– Han er barndomsvenn av Lars, har vokst opp på Gulleråsen og er in-begrepet av et sort får, et slags borgerskapets vrengebilde. Han går det ganske skeis med, iallfall så langt, forteller Langeland.

I Paradis er det fortellingen om Amar – som kom til Norge samme februardag som Oddvar Brå brakk staven – og Hauk som får utspille seg. Året er 1991, og for 21 år gamle Amar Singh er livet trøblete. Foreldrene tror sønnen lever som en pliktoppfyllende ung sikh med ingeniørambisjoner. I realiteten har han funnet tilhørighet i islam, uten at de muslimske kameratene i moskémiljøet på Grønland kjenner sikh-bakgrunnen hans. Amars nære venn Fazal er på vei til å radikaliseres, og idet romanen åpner, har ungdomskjæresten Preeti blitt tvangsgiftet. Så dukker altså Hauk opp.

Research-fasen var spesielt stor i forbindelse med tredjeboka Paradis, ettersom handlingen ligger lengre fra Langelands eget liv enn den i de to forutgående bøkene. (…)

– Noe av det jeg synes er morsomst med jobben min, er å forsøke å sette meg inn i andres liv og miljøer, virkeligheter og forståelser. Én ting er hva man leser seg til, en annen er å oppsøke disse miljøene, være i dem, lære av dem og å forsøke å lage denne subjektive virkeligheten som en roman er, utdyper forfatteren.

Hvor mange bind han ser for seg i serien, vil ikke Langeland røpe, men han kan fortelle at:

– Tanken er å skrive dette fram til nyttårsaften 1999. Det er i hvert fall utgangspunktet, så får vi se hvordan det går, da.