Lustiges und Wissenswertes/ blogg med godbiter fra Norge
PS: Natt til 12.april ble partene i frontfaget enig om en gjennomsnittlig lønnsvekst på 4,4 prosent. (se tekst nedenfor)
Hvorfor er Norge så ‘rik og lik’? – Norges ‘frontfagsmodell’
23.mars starter årets lønnsforhandlinger. I den forbindelse finnes det en ganske så unik modell i Norge, som kalles frontfagsmodellen. Den er helt avgjørende for norsk lønnsdannelse og er et av de viktigste svarene på hvorfor Norge er så «rik og lik» (tittel på 4.episode i NRK-serie ‘Sånn er Norge’). Modellen går ut på at det er den konkurranseutsatte eksportindustrien som skal forhandle først om lønn, og alle andre skal orientere seg etter nettopp det forhandlingsresultatet som LO (arbeidstakere) og NHO (arbeidsgivere) kommer fram til med eksportindustrien (kalt frontfaget). Tanken bak er at eksportindustrien er avhengig av prisene på internasjonalt nivå, denne sektoren tåler ikke en lønnsøkning som kanskje den rike norske offentlige sektoren ville klare. Da ville den norske eksportindustrien bryte sammen, med negative konsekvenser for hele samfunnet. Derfor bestemmer frontfaget lønnsøkningen, og alle andre sektorer – privat og offentlig – skal legge seg på omtrent samme nivå. Dermed får alle mer eller mindre samme lønnsøkning, og forskjellene mellom lavtlønnede og høytlønnede yrker forblir forholdsvis små. Dette er grunnen til at det f.eks. er dyrt å gå til frisør i Norge, mens en ingeniør på oljeplattform eller lege tjener mindre i Norge enn f.eks. i USA.
En mer detaljert (og artig!) forklaring får du av Harald Eia i NRK-serien «Sånn er Norge – sesong 1, episode 4: Rik og lik»
Kjetil Alstadheim i podcasten Aftenpodden, 5.3.26, ca. min.20, formulerer det slik:
«Det som er viktig for at Norge skal ha en eksportindustri som kan konkurrere, er at eksportindustrien får satt en standard for hvor mye lønningene kan vokse. For hvis du sier at andre mer beskyttede deler av samfunnet, f.eks. offentlig sektor, der det er masse penger, fordi vi har offentlig rikdom, bare kan dra på med lønnsøkninger, så får det konsekvenser for den eksportrettede industrien. Og så presses lønningene der opp og så mister de konkurransekraft.(Hvis eksportindustrien sliter, mister vi økonomisk vekst og det er dårlig for hele samfunnet, red.) Derfor sier vi at disse forhandlingene er de viktigste, de starter først, de setter standarden for de andre.»
Les ellers om frontfagsmodellen på NHO eller LO sine nettsider.
Det er ikke lenge til påske når tegneseriekrim dukker opp på melkekartongene!
Underlig påsketradisjon?
Påske står for døra og med den en tradisjon man ikke finner i andre land: i Norge er påsken tiden for å lese krim! I alle bokhandler finner du på denne tiden hauger med nye krimbøker – påskekrim skal med når nordmenn pakker sekken og drar på hytta for å gå på ski i påskefjellet! Etter endt skitur, når appelsin og kvikklunsj er fortært, dras krimboka opp av sekken for en grøssende hyggelig lesestund i solveggen eller foran peisen.
Ifølge krimklubben.no går denne tradisjonen tilbake til påsken 1923, da Aftenposten skiltet med overskriften ‘Bergenstoget ble plyndret i natt!’. Dette var ingen reel hendelse, men faktisk en annonse for en ny krimroman av Nordahl Grieg og Nils Lie! Reklame-stuntet virket over all forventning, folk gikk mann av huse for å kjøpe boka, og dette ble starten på sammenhengen mellom påske og krim i Norge.
Ta en titt på melkekartongene i påsketida, der finner du gjerne påskekrim som tegneserie-foljetong!
An Ostern zieht es die Norweger ins Gebirge, auf die Hütte, in die Skiloipe. Traditionnell gehören Thermos, Apfelsine und Kvikklunsj-Schokolade in den Rucksack, dann kann es losgehen in die rot markierten Langlaufloipen. Es muss aber noch etwas mit: Die Osterferien sind in Norwegen mit einer in anderen Ländern unbekannten Tradtion verbunden, Ostern ist die Zeit für Kriminalromane! Laut krimklubben.no geht diese Tradition auf das Jahr 1923 zurück, als Aftenposten um die Osterzeit mit der Schlagzeile titelte: ‘Bergenstoget wurde heute Nacht ausgeraubt!’ Das war gar keine echte Nachricht, sondern Werbung für den neu erschienenen Kriminalroman von Nordahl Grieg und Nils Lie. Der Werbegag hatte enorme Wirkung, das Buch wurde ein Verkaufsschlager, und seitdem sind Ostern und Krimi Lesen in Norwegen fest miteinander verbunden.
Sieh dir bei Gelegenheit die norwegischen Milchkartons um die Osterzeit herum an: dort findet sich häufig ein Osterkrimi-Comic als Fortsetzungsgeschichte!
- 18 gull
- 12 sølv
- 11 bronse
Takk for sist, takk for maten, takk for meg …
Du har kanskje lagt merke til at det takkes mye i Norge – men hva er riktig takk til riktig tid? Her kommer en liten «takke-guide»
Es ist dir vielleicht aufgefallen, dass auf Norwegisch relativ viel gedankt wird – aber das «takk» will richtig platziert sein:
’Takk for sist!’ – sehr üblich, wenn man sich wiedersieht (deutsche Entsprechung wäre vielleicht so etwas wie ‘schön, dich/euch wiederzusehen’, im Norwegischen erinnert man mit dem Dank an die vergangene Begegnung)
‘Takk for maten’ – ein Muss nach einer Mahlzeit, wird auch allen Kindern eingeschärft! (man kann sich auch nur für eine Tasse Kaffe bedanken – takk for kaffen); es ist gleichzeitig ein Zeichen für eine Art Aufbruch, entweder steht man vom Tisch auf oder man verabschiedet sich nach einem Kaffeeklatsch; man sagt nicht ‘takk for maten’ oder ‘takk for kaffen’ indem einem der Teller oder die Tasse vor die Nase gestellt wird, da reicht eines der üblichen Dankeschön: takk/takk skal du ha/tusen takk/tusen hjertlig (takk, meist weggelassen)
’Takk for meg/oss’ – sehr übliche Art sich zu verabschieden (und darin einen Dank für die Einladung zu verpacken) oder zu signalisieren, dass man aufbrechen möchte; ‘da tenker jeg at jeg takker for meg’ /‘da sier jeg takk for meg’ ist die Entsprechung zu ‘ich mache mich dann jetzt mal auf den Weg’
’Takk for idag/i kveld’ – ebenfalls eine sehr übliche Art der Verabschiedung in Kombination mit Dank für den schönen gemeinsamen Tag/Abend
’Takk for turen’ – auf keinen Fall vergessen nach einer Wanderung, einem Ausflug usw.!
Das lässt sich alles natürlich noch schön erweitern und an alle möglichen Situationen anpassen:
‘Tusen takk for et kjempekoselig opphold/tusen takk for nydelig kaffe og kake/tusen takk for hjelpen
Bei aller Danksagungs-Kreativität
ABER NICHT ‘Takk for alt’ benutzen – diese Abkürzung sollte man NICHT nehmen, dieser Ausdruck gehört in den dramatischeren Bereich einer Beerdigungsrede oder der Gewissheit, jemanden nie wiederzusehen!
Norsk “motstandsnisselue” i gjenbruk
I Minnesota i dag har det blitt populært å strikke og bære en spesiell rød lue som et protest- og solidaritetssymbol, kalt «Melt the ICE hat» – men dette er ikke bare et tilfeldig motevalg. Symbolikken bak luen henter direkte inspirasjon fra norsk historie under andre verdenskrig og den norske motstandsbevegelsens bruk av strikkede luer som tegn på samhold og motstand.
Røde (Røde luer var et symbol på den norske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Nå brukes den som en demonstrasjon mot immigrasjonspolitiet Ice. Dette bildet er fra en utstilling hos Norges Hjemmefrontmuseum Foto: Wolfmann, CC BY-SA 4.0, via Wikimedia Commons)
Under Nazi-Tysklands okkupasjon av Norge (1940–1945) oppsto en rekke symboler og former for ikke-voldelig motstand blant befolkningen mot den tyske okkupasjonsmakten. Et av disse var det som på norsk ble kalt «nisselue» – en rød, ofte spiss lue med dusk. I okkupasjonstiden ble denne typen røde luer brukt som et visuelt tegn på samhold, håp og motstand blant vanlige folk som levde under en stadig strengere og undertrykkende regime. Tyske myndigheter oppfattet etter hvert slike symbolhandlinger som såpass problematiske at de forbød produksjon og bruk av disse luene.
I januar 2026 i Minnesota, USA, begynte en garnbutikk kalt Needle & Skein i byen St. Louis Park å promotere en rød strikkelue som protestsymbol mot det mange opplevde som aggressive aksjoner fra amerikanske immigrasjonsmyndigheter (ICE). Butikkens ansatte og det lokale strikkemiljøet valgte bevisst å la seg inspirere av den norske motstandshistorien da de designet og delte mønsteret til denne lua – fordi den norske «motstandsnisseluen» historisk sett representerte ikke-voldelig motstand og håp i møte med undertrykkelse.
Mønsteret har blitt delt digitalt og også solgt for en liten sum, hvor inntektene i stor grad har gått til hjelp for innvandrere og lokalsamfunnsarbeid i Twin Cities-området. Mange i strikkemiljøet har uttrykt at det er en måte å kanalisere frustrasjon og samtidig vise solidaritet, akkurat slik symbolet opprinnelig ble brukt i Norge under krigen.
Historiker og forfatter Geir Stian Ulstein kommenterer i en NRK-artikkel (30.1.26): ‘Det er litt artig at det sitter i den norsk-amerikanske sjela å dra fram nisselua i vanskelige tider.’
Januar 2026
Terningkast
‘Terningkast + Zahl von 1-6’ ist schon seit langem in den norwegischen Medien eine beliebte Art der Bewertung von Filmen, Büchern, Veranstaltungen usw. Dabei ist 1 am schlechtesten und 6 am besten, ganz wie die Zensuren in der norwegischen Schule(!). Wie ich bei einem Quiz-Spiel an Weihnachten lernen “durfte”, wurde die terningkast-Bewertung von der Zeitung VG bereits Anfang der 50er Jahren erfunden (ich lag mit meinen 80ern also voll daneben, terningkast 1 für diesen Mitspieler) .
Mittlerweile hat sich diese kurze und knackige Form der Bewertung im allgemeinen Sprachgebrauch weit verbreitet, ‘terningskast 6’ als Synonym für ‘super’ und ‘terningkast 1’ für ‘voll daneben’ . Ein norwegischer Skilangläufer, der auf seine Nominierung für die OL-Truppe hofft und mit seiner Tages-Leistung außerordentlich zufrieden war, gab sich neulich im Interview selbst die Bewertung ‘terningkast 7’. Übersetzt wäre das wohl ‘Auf einer Skala von 1 bis 10 war meine Leistung heute eine 11…’
Zur Zeit läuft in allen weiterführenden Schulen die ‘skolerevy’, also eine von den Schülern über Monate selbst entworfene und einstudierte Show, professionell auf gemieteter Bühne aufgeführt und von Journalisten bewertet … und damit ganz großes Thema welche Schule wieviel ‘terningkast’ von den Medien bekommt!
Ingen jul uten … julehefter
Julehefter har en lang tradisjon i Norge og er en viktig del av julefeiringen for mange familier. Disse heftene er ofte utgit i løpet av november og desember og er preget av juletema. De inneholder ofte tegneserier, noveller, dikt, konkurranser og annet innhold som appellerer til både barn og voksne. Juleheftene bidrar til å skape julestemning og glede, samtidig gir de leserne noe ekstra å se frem til i den travle juletiden – en kjærkommen pust i bakken etter alle forberedelsene til høytiden.
Hvis du vil lese mer om juleheftenes opprinnelse og utvikling i løpet av årene, se snl.no/julehefter (Store norske leksikon)
Noen av fjorårenes julehefter – f.eks. Juleroser – finner du også i Bruktbokklubben under ‘Jul’.
18,nov2025
Das ganze Land ist im Fußballfieber und völlig aus dem Häuschen!! Norwegen hat seine WM-Qualifikations-Gruppe gewonnen und Italien (!) zu Hause und auswärts geschlagen! Seit 28 Jahren ist Norwegen nun endlich wieder bei einer Fußball-WM dabei – Oslo stand gestern Kopf, als die Nationalmannschaft auf dem Balkon des Rathauses bejubelt werden konnte!!
På buss, bane, trikk skiltes det med «Neste stopp: VM. Vi er røde, hvite, blå, neste stopp er VM nå».
Noch zwei Beispiele, die auf eine so nette Art und Weise sagen, dass 1) Spikes-Sohlen drinnen verboten sind und 2) man nur nach Vereinbahrung Zutritt zur Bank bekommt – habe sehr geschmunzelt beim Lesen im Vorbeigehen.
tekst 1 (im vinter an Tür einer Skihütte): Piggsko/brodder? Lån gjerne et par tøfler i garderoben. Piggsko ødelegger gulvet vårt!
tekst 2 (Eingangstür Bank): Så kjekt å se deg! Har du avtale? Velkommen inn til oss.
Vor nicht langer Zeit in den Öffis in Oslo og Akershus:
Kampagne von ‘Ruter’ (öff. Verkehrsunternehmen Oslo/Akershus) gegen Schwarzfahren – mit dem wunderbaren skandinavischen Augenzwinkern und freundlich entspannt immer erstmal von der besten Intention aller Beteiligten ausgehend:
(entscheidend ist der kleine weiße Kasten!)
Ostehøvel – kjekt å ha!
Sommerferien er over, et nytt skoleår har begynt, middager skal fikses på trange studenthybler rundt omkring i landet – og på minst like trange budsjett.
Da er det bare å håpe at en OSTEHØVEl er med i flyttelasset, for maken til allsidig kjøkkenredskap skal du lete lenge etter:)
Du kan IKKE koke kaffe eller spise suppe med den, men du kan:
skrelle gulrøtter, asparges og agurk
skjære poteter i tynne flak for å lage hjemmelaget potetgull
skive agurk til agurksalat
skjære tynne flak av smør og sjokolade til baking og desserter
bruke den som kakespade
bruke den som stekespade, spesielt til å få ostesmørbrød ut av stekeovnen
hakke kjøttdeig i pannen (så lenge stekepannen ikke består av teflon!)
røre i pastakjelen
bruke den som fluesmekker (den har jeg IKKE prøvd selv:))
og … joda … skjære ost i fine tynne skiver og servere
PS: Ostehøvelen er en oppfinnelse som ble patentert av snekkermester Thor Bjørklund fra Øvre Smestad i Fåberg, satt i produksjon i 1927. Bjørklund hadde irritert seg over hvor vanskelig det var å skjære pent av osten når man brukte kniv, så han oppfant høvelen med utgangspunkt i en vanlig snekkerhøvel. Meieriene var noe bekymret i starten. De mente at folk kom til å spise mindre ost etter at ostehøvlen kom i bruk, og de prøvde seg med en aldri så liten boikott. Etterhvert viste det seg at folk spiste mye ost, selv om de brukte høvel – så uroen la seg.
God oppstart etter sommeren! Og hvis noen ble sulten og interessert i oppskrifter nå, husk at du kan få kjøpt norske kokebøker i Bruktbokklubben!
Nå er det full aktiveitet med sommeravslutninger i skole, foreninger og idrettsklubber. Det stekes vafler og bakes sjokoladekake i langpanne for harde livet – snart sommerferie!
Deler med dere den – etter min mening – beste vaffeloppskriften; stor takk til Ullern Basket, det har blitt noen liter vaffelrøre i løpet av barnas basketball-karriere;)!
Og jammen dukker melkekartonger opp her også: ikke som lesestoff denne gang men som vaffelrøre-beholder til transport
Apropos lesestoff überall und gern auch auf Milchkartons (s.Eintrag unten): Dieser ist ganz frisch eingekauft und bietet für die Fußballfans ein Bild des neuen norwegischen Fußballstars Antonio Nusa (Fußball-Norwegen steht Kopf seitdem Norwegen Italien in der WM-Quali mit 3-0 geschlagen hat!) und ein Wortsuchspiel: 6 Wörter müssen in dem Buchstabensalat gefunden werden – Lösung folgt, ich muss selbst erstmal suchen. (Lösung ganz am Ende des blogs, nach Eintrag zu Ostern 2025)
(NB: links und rechts vom Haltbarkeitsdatum Kampagne gegen Lebensmittelverschwendung: best før (Haltbarkeitsdatum) und dann die Ergänzung: ofte god etter (gleiches Datum), also der Hinweis, dass nicht gleich weggeworfen werden muss, wenn vorgeschriebenes Haltbarkeitsdatum erreicht ist, viele Lebensmittel sind danach noch eine ganze Weile gut genug
Melkekartonger er bra, men bøker er best – trenger du kanskje lesestoff til sommerferien?
Pfingsten/pinse 2025
Neben Büchern gibt es noch viel anderes, was man lesen kann, wenn man in Norwegen unterwegs ist. Ich sage allen, die eine Sprache lernen, dass sie im Land aufmerksam alle Werbeplakate, Schilder, Anzeigen in Bus und Bahn usw. im Vorbeilaufen/-fahren lesen sollten – da kriegt man so einiges an modernem Sprachgebrauch mit. Und aufmerksam lauschen, wenn der Student vor einem in der Schlange seine kanelbolle bestellt, die beiden Damen hinter einem über das Wetter reden oder im Supermarkt jemand den Angestellten fragt, wo denn der Senf steht! Da sammelt sich schnell eine mentale Liste von ‘aha, so sagt man das also’.
Hier ein paar Beispiele. Rechts oben ein Plakat an einer der öffentlichen Badestellen mit den Baderegeln. Neben dem Inhalt eine ordentliche Portion Imperativ. Und wer es noch nicht kennt, lernt das wichtige Wort ‘vett’ – Vernunft, Verstand. ‘Vannvett’ ist also Vernunft (üben) im Wasser/beim Baden. Findet sich auch im Inneren einer jeden Kvikk-Lunsj-Verpackung wieder (s.2 Bilder links): hier als fjellvett – Vernunft (üben) im Gebirge. Regel 8 (beim Baden oder Wandern) hat sich übrigens als häufige Wendung in den allgemeinen Sprachgebrauch vorgearbeitet: «vend i tide, det er ingen skam å snu» (kehr rechtzeitig um, es ist keine Schande, zurückzugehen/-schwimmen – also sein Vorhaben zu ändern) wird gern und oft sowohl buchstäblich als auch im übertragenen Sinne verwendet. ‘Folkevett’ ist der ‘gesunde Menschenverstand’.
Norwegische Milchkartons (s.o.) bieten auch schönen Lesestoff. Die Palette ist breit, von Kurzinfo zu all möglichen Themen über den Osterklassiker Krimi-Comic hin zu Rezepten, Quiz und Basteltipps. Bietet damit so manchen willkommenen Gesprächstoff am Esstisch:).
Her står det: Ikke kast søppel i Oslofjorden!
Her står det: Redd Oslofjorden!
Her står det: Plast er ikke fiskemat
Her står det: Ikke kast søpel i have
Kumlokkene langs Akerselva har fått fin og nyttig pynt! Kampanjen heter «Havner det på bakken, havner det i havet – ta vare på Oslofjorden!» Kumlokkene er dekorert med barnetegninger laget av elever fra 3. og 5. trinn ved Grünerløkka skole. Tema var ‘søppel i havet og livet under vann’. (Du kan lese mer under: aktuelt.oslo.kommune.no)
Die Gullideckel entlang Akerselva haben eine bunte und informative Deko bekommen! Sie sind mit Kinderzeichnungen der Klasse 3 und 5 der Grünerløkka Schule verziert, die sich Gedanken zum Thema ‘Müll im Meer und das Leben unter Wasser’ gemacht haben. (mehr dazu unter: aktuelt.oslo.kommune.no)
PS: To rettskriviningsfeil har lurt seg inn i barnas tekster, finner du dem?/ Zwei Rechtschreibfehler verstecken sich in den Texten der Kinder, findest du sie? (Lösung ganz am Ende des blogs, nach Eintrag zu Ostern 2025)
Hurra for 17.mai!
Gratulerer med dagen, Norge!
(…og hurra for mormors bløtkaker!)
En liten PS med tanke på all korpsmusikken som spilles idag: en god del bøker i bruktbokklubben har blitt kjøpt på skolekorpsenes bokmarkeder som holdes om våren og høsten til støtte for korpsenes arbeid
Ein kleines PS am 17.Mai mit all seinen Spielmanszügen und Kinder-Umzügen: eine ganze Reihe Bücher in bruktbokklubben wurden auf den Buchmärkten der Schulen gekauft, die damit ihre Musik-Arbeit und die Spielmannszüge unterstützen
Nur noch wenige Tage bis zum 17.Mai!
Jetzt beginnt die Zeit, in der sich in Norwegen die Welt gefühlt plötzlich schneller dreht, Natur und Menschen schalten einen Gang höher.
Die Tage werden deutlich länger, die Pflanzen freuen sich über das viele Tageslicht und machen Aufholjagd auf ihre Verwandten vom Kontinent, wo das Frühjahr schon viel länger im Gang ist. Frühjahr in Norwegen sind nur einige wenige Wochen, dann ist eigentlich schon Sommer. Und gebadet wird ohnehin sobald ein paar wärmende Sonnenstrahlen da sind.
Schon seit den Osterferien muss man ungeheuer aufpassen, wenn man sein Auto in der Stadt ein paar Tage auf der Straße parken will – ‘Vårrengjøring’-Schilder am Straßenrand schießen überall wie Pilze aus dem Boden, und man wird gnadenlos abgeschleppt, wenn man sie übersieht. Im Internet kann man auch nachschauen, wann welche Straße gereinigt wird, also keine Ausreden. Bis zum 17.Mai soll die Stadt gesäubert sein, der Streukies weggefegt und alle Frühjahrsblumen geplanzt!
Die Frühjahrsputzhektik steckt an (vielleicht auch das gute Wetter) – auf allen Terrassen, Gärten und Bootsanlegern wird ebenfalls gespült, geschnitten und aufgeräumt. Eine Freundin war mal wegen eines Augenproblems am 16.Mai in der Augenklinik in Oslo und auf ihre verwunderte Nachfrage, weshalb es denn so unglaublich voll sei und sie so lange warten musste, lautete die Antwort: ‘ganz einfach, neben Silvester ist der 16.Mai der Tag im Jahr, an dem in der Augenklinik am meisten los ist – die Leute putzen alle ihre Gärten, Terrassen und Boote zum 17.Mai heraus und da ist schnell ein Dornenzweig oder so manche Reinigungschemikalie im Auge’…!
Sind Garten/Terrasse/Balkon/Boote präsentabel, kommen die bunader (oder als Alternative die etwas fantasievolleren, aber nicht «anerkannten» festdrakter) aus dem Schrank. Am 16. spät abends werden in aller Hast Tausende bunadbluser gebügelt, der Silberschmuck geputzt, vielleicht noch an hartnäckigen Überbleibseln von Eis- und Ketchupflecken vom letzten Jahr herumgedoktort, die traditionell «richtigen» bunadsko neben die bequemen Joggingschuhe in den Flur gestellt – Entscheidung fällt morgens nach Laune und Wettervorhersage. Am 17. geht es früh los, 17.Mai-Frühstücksverabredungen beginnen gern um 8 Uhr, ebenso Flaggenhissen in Schulen oder öffentlichen Plätzen, wer im Spielmannszug spielt und/oder im barnetog mitläuft, muss spätestens um 8 in der Schule auf der Matte stehen, mit allem Drum und Dran.
Am 17. Mai endet übrigens auch offiziell das Feiern der Schüler des Abschlussjahrgangs (russ, hat nichts mit Russisch zu tun, sondern kommt von einer Studenten-Tradition noch aus norwegisch-dänischen Unionszeiten und vom lateinischen Wort depositurus, aber das ist eine andere Geschichte…). Seit Ende April haben sie wild gefeiert, nun ist Schluss mit lustig, denn ab dem 18. beginnen(!) die Prüfungen…
Vom 18. Mai bis 20. Juni gibt es einen wilden Galopp durch Prüfungen, Sportveranstaltungen und Abschlussfeiern…
und zack, ist Sommer!
Og så var det flaggreglene, viktig å huske på:
Flagget skal aldri berøre bakken eller slepe vann.
Dersom et flagg brukes til dekorasjon, skal det henge fritt, og ikke sprikres eller kunne tråkkes på.
Flagget skal ikke heises før klokken 08 og ikke fires senere enn klokken 21 (sommer). Om vinteren skal det ikke heises før klokken 09 og fires ved solnedgang, men aldri senere enn kl 21. For Nord-Norge gjelder egne regler.
Et ødelagt eller slitt flagg skal enten brennes eller sprettes opp slik at fargene skilles fra hverandre.
I motsetning til flagg kan vimpler henge hele døgnet.
I 17.mai-tog i Oslo senkes flaggene idet man går forbi Slottsbalkongen for å hilse Kongen.
Da er det bare å glede seg til Nasjonaldagen!
Frigjøringsdagen 8.mai er offisiell flaggdag i Norge men ingen offentlig fridag.
1.mai arbeidernes dag
Akerselvas industrihistorie
Utdrag fra Akerselvas turguide:
Det var hardt å arbeide på Seilduken, som var en typisk kvinnearbeidsplass. Arbeidskårene slik de her er skissert, gjaldt ikke bare Seilduken: Man arbeidet seks dager i uka, fra seks til seks bare avbrutt av en halv times frokostpause og en times middagspause. Kom man for sent om morgenen, ble man utestengt til neste pause, trukket i lønn, samt at man fikk mulkt! Under middagspausen fløy mange hjem for å ordne middag, eller de kjøpte ferdigmat fra koner med middagsspann. I 1913 fikk de som hadde arbeidet i fem år, ferie i tre dager. Arbeidslokalene var mørke, støvete og bråkete. Elektrisk belysning fikk man i 1879. Fabrikkvinnene tjente mindre enn mennene, men mer enn tjenestepikene, som var et vanlig kvinneyrke på den tida. Tross lange dager hadde fabrikkjentene større frihet enn tjenestepikene, selv om mange av dem aldri reiste lenger enn til Nordre gravlund.
1917, uttalte ordfører Carl Jeppesen de kjente ordene om at Akerselva var en rynke som burde vært et smilebånd. Samme år vedtok bystyret at elva skulle bli renere og at området langs skulle parklegges. Dette arbeidet kom til å ta lang tid. Under renholdsstreikene i 1920-årene, tømte man dobøttene rett i elva, og så sent som i 1963 mottok Akerselva 71 utløp fra det offentlige avløpssystemet.
start: påske 2025
Lösung Gullideckel: beide Rechtschreibfehler in Deckel 4: søppel mit doppel-p und havet in bestimmter Form mit -t am Ende
Lösung Milchkarton: Folgende Wörter müssen gefunden werden: kalsium, muskler, protein, jern, jod, ku (vielleicht habe ich es mir mit ‘ku’ zu leicht gemacht und das 6. Wort gar nicht gefunden??)