Gunnar Staalesen
(KI-støttet sammendrag)
Gunnar Staalesen (f. 1947 i Bergen) er en av Norges mest kjente og folkekjære krimforfattere. Han er særlig kjent for sin serie om privatdetektiven Varg Veum, som har gjort ham til en sentral skikkelse innen nordisk krim.
Første bok i Varg-Veum-serien kom i 1977 (Bukken til havresekken). Siden har Staalesen skrevet over 20 bøker om Veum, en tidligere barnevernspedagog som blir privatetterforsker i Bergen. Serien er inspirert av klassisk hardkokt krim, men forankret i norske og bergenske miljøer. Fortellerstemmen er alltid i jeg-form, og Veums karakter bærer preg av både sårbarhet og kynisme.
Samfunnsengasjement
- Bøkene kombinerer samfunnskritikk med spennende kriminalhistorier.
- Staalesen tar ofte opp sosiale problemer som barnevern, narkotika, korrupsjon, menneskehandel, prostitusjon og miljøkriminalitet.
- Staalesens krim går ofte langt utover “hvem gjorde det”. Han bruker krimsjangeren til å skildre samfunnets skyggesider og sette fokus på de svakeste i samfunnet. Dermed kombinerer han underholdning med kritiske samfunnsanalyser.
Bergen som litterært landskap
- Nesten alle fortellingene er sterkt knyttet til Bergen. Byen blir mer enn bare en kulisse, den er et levende, stemningsskapende bakteppe som gir romanene en egen identitet.
Varg Veum-bøker i publiseringsrekkefølge:
- Bukken til havresekken (1977)
- Din til døden (1979)
- Tornerose sov i hundre år (1980)
- Kvinnen i kjøleskapet (1981)
- I mørket er alle ulver grå (1983)
- Hekseringen (novellesamling, 1985)
- Svarte får (1988)
- Falne engler (1989)
- Bitre blomster (1991)
- Begravde hunder biter ikke (1993)
- Skriften på veggen (1995)
- De døde har det godt (novellesamling, 1996)
- Som i et speil (2002)
- Ansikt til ansikt (2004)
- Dødens drabanter (2006)
- Kalde hjerter (2008)
- Vi skal arve vinden (2010)
- Der hvor roser aldri dør (2012)
- Ingen er så trygg i fare (2014)
- Storesøster (2016)
- Utenfor er hundene (2018)
- Forfulgt av død (2023)
Andre bøker:
Foruten Varg Veum har Staalesen skrevet romaner utenfor krimsjangeren, bl.a. Bergens-trilogien, som følger byens utvikling gjennom hele 1900-tallet:
1900. Morgenrød (1)
- Handler om en bergensk familie fra århundreskiftet 1900 og fremover.
- Vi møter personene gjennom industrialisering, klassekamp og de første tiårene av det 20. århundre.
- Skildrer hvordan Bergen preges av nye sosiale skiller og modernisering.
1950. High Noon (2)
- Boken skildrer gjenreisningen av Norge og Bergen, men også de kalde krigsårene og fremveksten av nye kulturelle impulser.
- Vi følger neste generasjon av slekten fra første bok, i en tid preget av både optimisme og spenning.
1999. Aftensang (3)
- Tredje bind, som tar familien og byen frem til slutten av 1900-tallet.
- Bergen møter utfordringer som globalisering, oljeøkonomi og sosial uro.
- Romanen setter punktum for fortellingen om slekten og byen gjennom det 20. århundre.
2020. Post festum (4) (prelude)
- En slags oppfølger og forlengelse av trilogien.
- Bygger videre på slekten og Bergens historie inn i 2000-tallet, helt frem til koronapandemien.
- Viktige tema: klimaendringer, religiøs fundamentalisme, ekstremisme og den uoppklarte Isdalskvinnen-saken.
- Staalesen har selv omtalt boken som både en prelude og en epilog til trilogien – en bro mellom fortiden og nåtiden
I 2025 kom 1899 Preludium. Boka tar oss tilbake til en by i vekst og omveltning, der vi følger politiske strømninger og personlige skjebner på vei inn i det 20. århundret. To brødre fra Eksingedalen søker lykken i Bergen, men møter brutale realiteter i en by preget av dype sosiale skiller. Leserne får et gjensyn med sentrale skikkelser fra 1900-trilogien, og inn i historien veves dramatiske hendelser i Bergens fargerike teatermiljø og blant byens øvre lag. Staalesen har selv uttalt at han ønsket å utforske hvordan enkeltmennesker og samfunnet som helhet reagerte på de store omveltningene som fant sted på slutten av 1800-tallet.
Staalesen har mottatt flere priser, bl.a. Rivertonprisen og Glassnøkkelen for beste nordiske krimroman.
Varg Veum-bøkene er oversatt til mange språk og filmatisert i en rekke filmer og TV-produksjoner.
Han regnes som en av de mest betydningsfulle krimforfatterne i Skandinavia, og har hatt stor innflytelse på utviklingen av norsk krimlitteratur.