Lustiges und Wissenswertes/blogg med godbiter fra Norge

1.mai, arbeidernes dag
Akerselvas industrihistorie

 Bymiljøetaten i Oslo har laget en turguide for Akerselva (akerselvasvenner.no, under meny ‘turguider’) med mye spennende info om Akerselvas historie og nåtid. I tillegg anbefales industrimuseets ‘Akerselva Digitalt’, der du kan klikke deg inn på de enkelte kulturminnene, lese selv eller få opp en lydfil under ‘podcast’.

Geht man Akerselva in Oslo entlang, wandert man durch eine vielfältige Industriegeschichte. Die Stadt Oslo hat einen Guide dazu erstellt, der bei ‘akerselvasvenner.no’/turguider heruntergeladen werden kann. Interessant ist auch industrimuseet.no/Akerselva Digital, wo man sich durch die verschiedenen Infopunkte klicken, selbst lesen oder unter ‘podcast’ eine Audiodatei abspielen kann.

Das Leben in und um den Fabriken entllang Akerselva um die Jahrhundertwende war hart… und übelriechend. Der Tourguide der Stadt Oslo beschreibt, wie sich das Leben am Fluss im Laufe der Jahrzehnte geändert hat und gibt uns kleine, aber durchaus nachdrückliche Einblicke in die Welt von damals… (s.unten, nur auf Norwegisch)
 
IMG_2128
IMG_1169
IMG_2132
Screenshot
IMG_0108

Utdrag fra Akerselvas turguide: 

Det var hardt å arbeide på Seilduken, som var en typisk kvinnearbeidsplass. Arbeidskårene slik de her er skissert, gjaldt ikke bare Seilduken: Man arbeidet seks dager i uka, fra seks til seks bare avbrutt av en halv times frokostpause og en times middagspause. Kom man for sent om morgenen, ble man utestengt til neste pause, trukket i lønn, samt at man fikk mulkt! Under middagspausen fløy mange hjem for å ordne middag, eller de kjøpte ferdigmat fra koner med middagsspann. I 1913 fikk de som hadde arbeidet i fem år, ferie i tre dager. Arbeidslokalene var mørke, støvete og bråkete. Elektrisk belysning fikk man i 1879. Fabrikkvinnene tjente mindre enn mennene, men mer enn tjenestepikene, som var et vanlig kvinneyrke på den tida. Tross lange dager hadde fabrikkjentene større frihet enn tjenestepikene, selv om mange av dem aldri reiste lenger enn til Nordre gravlund.

Rundt Vøyens Bomuldsspinderi (Graah) så elva slik ut (Akerselvas turguide):
 
Sør for Beierbrua ligger tekstilgiganten, Vøyens Bomuldsspinderi, grunnlagt av Knud Graah. Tekstilfabrikken startet opp i 1846 og holdt stand fram til 1955. Den gangen hadde elva farge etter tøyfargingen i fabrikken. Selv rottene var grønne, blå eller lilla…
 
I forbindelse med Sannerbrua sier Akerselva turguide følgende:
 
Utslipp fra fabrikker og kloakk gjorde Akerselva til en stinkende pøl. Verst var det om sommeren. Ikke fullt så ille var det om søndagene når fabrikkene stod. Det ble så ille at de konservative i 1915 foreslo å legge lokk over elva. Da Sannerbrua ble innviet i
1917, uttalte ordfører Carl Jeppesen de kjente ordene om at Akerselva var en rynke som burde vært et smilebånd. Samme år vedtok bystyret at elva skulle bli renere og at området langs skulle parklegges. Dette arbeidet kom til å ta lang tid. Under renholdsstreikene i 1920-årene, tømte man dobøttene rett i elva, og så sent som i 1963 mottok Akerselva 71 utløp fra det offentlige avløpssystemet.
 
Og sist men ikke minst en “godbit” fra Vaterlandsbrua (Akerselva turguide):
 
Alle som kom østfra til byen, måtte gjennom Vaterland. Over Vaterland gikk en av byens eldste bruforbindelser, og den første Vaterlandsbrua ble bygd i 1654. Tidligere var elvene byens kloakkledninger, og da Christianias første kloakkledning ble lansert i 1846, rynket ingen på nesen over at den ble sendt ut i Akerselva ved Vaterlandsbrua. Slammet førte til en gjæringsprosess slik at det dannet seg gassbobler på elvas overflate, som ungene tente på for å lage smell eller såkalte kruttkjerringer…
 
Siden den gang har mye skjedd.
 
 
 
 
 
 

Påsken 2025

Påske står for døra og med den en tradisjon man ikke finner i andre land: i Norge er påsken tiden for å lese krim! I alle bokhandler finner du på denne tiden hauger med nye krimbøker - påskekrim skal med når nordmenn pakker sekken og drar på hytta for å gå på ski i påskefjellet! Etter endt skitur, når appelsin og kvikklunsj er fortært, dras krimboka opp av sekken for en grøssende hyggelig lesestund i solveggen eller foran peisen. Ifølge krimklubben.no går denne tradisjonen tilbake til påsken 1923, da Aftenposten skiltet med overskriften 'Bergenstoget ble plyndret i natt!'. Dette var ingen reel hendelse, men faktisk en annonse for en ny krimroman av Nordahl Grieg og Nils Lie! Reklame-stuntet virket over all forventning, folk gikk mann av huse for å kjøpe boka, og dette ble starten på sammenhengen mellom påske og krim i Norge. Ta en titt på melkekartongene i påsketida, der finner du gjerne påskekrim som tegneserie-foljetong!

An Ostern zieht es die Norweger ins Gebirge, auf die Hütte, in die Skiloipe. Traditionnell gehören Thermos, Apfelsine und Kvikklunsj-Schokolade in den Rucksack, dann kann es losgehen in die rot markierten Langlaufloipen. Es muss aber noch etwas mit: Die Osterferien sind in Norwegen mit einer in anderen Ländern unbekannten Tradtion verbunden, Ostern ist die Zeit für Kriminalromane! Laut krimklubben.no geht diese Tradition auf das Jahr 1923 zurück, als Aftenposten um die Osterzeit mit der Schlagzeile titelte: ‘Bergenstoget wurde heute Nacht ausgeraubt!’ Das war gar keine echte Nachricht, sondern Werbung für den neu erschienenen Kriminalroman von Nordahl Grieg und Nils Lie. Der Werbegag hatte enorme Wirkung, das Buch wurde ein Verkaufsschlager, und seitdem sind Ostern und Krimi Lesen in Norwegen fest miteinander verbunden.

Sieh dir bei Gelegenheit die norwegischen Milchkartons um die Osterzeit herum an: dort findet sich häufig ein Osterkrimi-Comic als Fortsetzungsgeschichte!

Shopping Cart